Den kan strålre deg imøte som en gunst du ikke fatter,
Hvor naturens dør et øyeblikk har åpnet seg på gløtt;
i et smilehull, i gjennomsiktig gress og barnelatter, og du vet det er
den hemmelige sommer du har møtt.
Den er plutselig som regnet, uberegnelig som livet,
Den kan komme i november, spille opp i februar!
Den er bildet du kan male, den er diktet du kan skrive
Når et spørsmål du har stilt har født musikk i deg som svar.
En strøm ble løsnet opp i deg. wn kilde du lot fryse,
og tyngdeløs er kroppen blitt som fnokk av løvetann,
Som edderkoppens flyvetråd, som bølgens lek med lyset.
en glitrende treenighet av rytme , lys og vann.
Den hemmelige sommer , overal t er den tilstede
Som en mulighet i tingene, sådd ut i dem som frø,
under smerten i nauren er reservene av glede,
under døden er den skapende protesten mot å dø..
For vel er døden kreditor- og smerten eller nøden
Eller angsten er de avdrag du betaler på din gjeld!
Men hver øyeblikk ditt overskudd har kjøpt deg fri fra døden,
.---er den hemmelige sommer blitt en tilstand i seg selv----!!!!!!
(andre Bjerke)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar